"Jeg bare lever mitt liv"

Jeg tenker at folk har sine grunner til å være der de er, og til å gjøre det de gjør. Det er lett å dømme andre for sine valg. Det er veldig lett å sitte der, utenfra, å dømme. Jeg får spørsmål om hvorfor jeg har valgt å selge kroppen min, hva var det som fikk meg til å velge dette? Folk er nysgjerrige, og det har jeg stor forståelse for. Hva er det som får ei norsk, oppegående, og tilsynelatende normal jente til å selge kroppen sin? Svaret mitt er så komplekst, så sammensatt, samtidig som det er en veldig privat del av meg. Min historie, min bakgrunn er langt fra normal, og den har påført meg smerter og sår som for alltid vil forfølge meg, være en del av meg. Men, jeg vil ikke ha medynk, jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg, for jeg er en fighter. Jeg lærte tidlig i livet at man har seg selv, og seg selv er den eneste man virkelig kan stole på her i livet. Hvorfor bry seg så mye om hva alle andre tenker og tror, det viktigste er hvordan du føler det, og hva du ønsker. Jeg vil ikke lage et perfekt bilde av hvordan ting er i min blogg, jeg vil fortelle det slik det er, så godt jeg kan, utfra mitt hode, mine øyne, og mitt hjerte. Men, kall meg ikke et offer, jeg bare lever mitt liv. <3